Utfordringer ved å oversette -- Besøk av Silje Beite Løken

Tirsdag 5. mars hadde vi besøk av oversetter Silje Beite Løken, som blant annet har oversatt første boken i vampyrserien House of Night. Hun har master i nordisk, og oversetter fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. Løken fortalte om utfordringene hun støter på når hun oversetter fra fremmedspråk til morsmålet.

I tilknytting til dette foredraget fikk vi i oppgave å skrive et innlegg på bloggen hvor vi skal reflektere rundt problemer man kan møte på i oversettelsesarbeid, i tillegg til å dele våre erfaringer med dette.

Det å oversette er noe jeg egentlig aldri har ofret en tanke (med unntak av når jeg må oversette en tekst i spansken) før vi fikk vite at vi skulle høre på et foredrag fra en oversetter. Jeg kan nok også si at jeg undervurderte dette yrket, mest sannsynlig fordi jeg aldri har tenkt noe på hvilke utfordringen man kan møte på som oversetter. Det er nemlig ganske mange forskjellige utfordringer man kan få når man skal oversette fra fremmedspråk til morsmål.

Vi har for eksempel homonymer, som også kalles forvekslingsord. Homonymer er ord som uttales eller skrives likt, men som har ulikt opphav og betydning. Et eksempel på et homonym fra det norske språket er måke. Måke kan være både en fugl, men også en vinterlig aktivitet, altså å måke snø. Da sier det seg selv at man må være nøye og grundig når man oversetter, ellers kan en setning fort miste meningen og bli feil og rar. 

Innimellom kan man også støte på idiomer. Et idiom er et fast uttrykk som ofte er særegent for et språk. Når man skal oversette et idiom er det viktig å se på helheten, og å forstå hva det er forfatteren prøver å få frem. Et godt eksempel på et idiom fra engelsk er "raining cats and dogs" et uttrykk som brukes i England for å beskrive at det regner veldig mye.  I Norge vil man gjerne si at det "bøtter ned", for det betyr jo ikke bokstavelig talt at det regner katter og hunder.  Dette viser at det også er viktig å ha et godt ordforråd og forståelse som oversetter.

Stilistikk er læren om stil i tekster, og er også veldig viktig når man skal oversette en roman. Dette kan ofte være knyttet til bøker fra bestemte historiske perioder, for eksempel barokken. Hvis en oversetter skal oversette en engelsk bok som ble skrevet i barokken til norsk, er det viktig at han eller hun holder seg til den skrivestilen som forfatteren av boken har brukt. Forfatteren har kanskje understreket stemninger, og det er viktig at oversetteren får understreket disse på samme måte, bare på norsk. Dette er viktig for å få et godt helhetlig inntrykk av boken. 

En annen ting man kan støte på som oversetter er bruken av slang. Dette brukes gjerne som et virkemiddel for at språket  i boken skal bli mer "levende", og det kan gjerne gi et litt annet inntrykk og en større troverdighet. Ved oversettelse av slang fra et annet språk kan dette "falme" litt, og inntrykket kan kanskje bli annerledes en slik forfatteren ønsker. Et annet problem med slang kan dukke opp dersom slangen ofte brukes blant ungdom, mens oversetteren er mye eldre. Dette kan skape en misforståelse som ødelegger for inntrykket. 

Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til setninger, og dette kan være ganske forskjellig fra språk til språk. I Danmark har man for eksempel komma helt annerledes plassert enn i Norge, mens man i Spania sier "bil blå" i stedet for "blå bil". Det finnes også enda mer kompliserte forskjeller fra språk til språk, og derfor er det viktig at oversetter har god språkforståelse for begge språkene for at det skal bli minst mulig feil. 

Anglisisme kan også gjøre en tekst vanskelig å oversette. Dette er ord som er tatt fra engelsk, og som kanskje ikke passer helt inn i mottakerspråket. I foredraget trakk Løken frem eksempelet "to make a difference" fra engelsk, som viste seg å ikke være så veldig lett å oversette til "god" norsk.  Direkte kan man oversette det til "å gjøre en forskjell", men dette kan bli sett på som en litt umoden og kanskje barnslig ting å si. Så vidt jeg husker kom vi aldri frem til et veldig godt alternativ, så dette kan nok ha en stor betydning i oversettelsesarbeidet og skape mange problemer.

Selv opplever jeg sjeldent store utfordringer ved å oversette. Siden jeg er en person som helst ikke snakker med folk jeg ikke kjenner, og i hvertfall ikke hvis de ikke snakker norsk, slipper jeg ofte dette. Problemene jeg støter på kommer som oftest i sammenheng med skole, men jeg kan likevel ikke huske noen uttrykk eller setninger jeg har hatt store problemer med å oversette. Det har jo selvsagt noe å gjøre med formålet også. Når man leser en oversatt bok vil man jo helst ikke legge merke til at den er oversatt. Som Løken sa selv, så skal oversettere helst være usynlige. For min del holder det stort sett bare å forstå innholdet, og det er sjeldent et krav om at noe skal være nøyaktig oversatt.

Jeg har vel heller ingen gode eksempler på bommerter fra andre, med unntak av noen få veldig kjente som jeg tror alle som har engelsk på skolen får høre i løpet av ungdomsskolen. Disse bommertene kommer jo gjerne av litt eldre personer enn meg selv, noe jeg tror er fordi at dagens skoleelever lærer mye mer og bedre engelsk enn generasjonene før oss, men dette kan vi nok også takke globaliseringen for.

Etter foredraget med Løken sitter jeg igjen med helt ny forståelse og kunnskap om det å oversette. Det er mye mer utforende enn hva jeg hadde trodd, og det var interessant å få høre om et yrke som man kanskje ikke tenker så mye over.

-Iselin