Elever med mange vurderinger og lekser får dårligere karakterer

Hei!
 

Tirsdag 4. juni fikk vi en oppgave som går ut på å skrive en kommentar til den mye debatterte artikkelen "Elever med mye prøver og mye lekser får dårligere karakterer". Denne ble publisert i Aftenposten 31. mai 2013.

Artikkelen dreier seg om hvorvidt lekser og vurderingssituasjoner er bra  for karaktersnittet til studenter. Flere har forsket og uttalt seg om dette, blant annet forskningsinstituttet NIFU. I følgen en rapport fra NIFU som ble lagt fram på deres årskonferanse, tyder mye på at elever ikke lærer mer når de har mange prøver, innleveringer, leksehøringer og presentasjoner. Den vister derimot at et høyt omfang av vurderingssituasjoner virker negativt på karakterene til elevene. Men hva er grunnen til dette? Er det det at undervisningstid heller brukes på vurderinger, eller er det presset og vurderinger som ligger altfor tett som gjør det? Videre i artikkelen påpekes den gylne middelvei - ikke for mange og ikke for få prøver. Trolig er det dette som får elevene til å prestere best. Men hva er da den gylne middelvei?

Jeg tror at for mange vurderingssituasjoner både stjeler mye tid fra vanlig undervisning, men også øker presset på elever, noe som kan føre til at man presterer dårlig. Dersom prøvene er satt opp med korte mellomrom fører det også til at man ikke kan øve til en prøve flere dager i forveien. Som elev ved videregående skole har jeg selv hatt et høyt antall vurderinger over en kort periode, og for meg betyr det dårlig motivasjon og konsentrasjon. Man blir gjerne nødt til å prioritere et fag foran det andre,  noe som er utrolig kjipt dersom man ønsker gode karakterer i begge fagene. 

Samtidig er det jo også viktig med mange nok vurderinger, slik at man er sikker på at man har et grundig vurderingsgrunnlag. Vurderinger gjør jo også gjerne slik at man skjerper seg og virkelig lærer seg stoffet man skal kunne. Konklusjonen min blir derfor den samme som artikkelens; for å oppnå gode karakterer må vi ha passe med prøver - ikke for mye, men heller ikke for lite.